Artikler
Innvollsparasitter hos hest
Vi vil ikke klare å bli fullstendig kvitt hestens innvollsparasitter, men vi kan klare å kontrollere mengden av dem. Et lite antall vil ikke være farlig for dyrets helse. Med alderen vil hesten etter hvert utvikle en viss immunitet (motstandskraft) mot innvollsparasittene, noe som først og fremst gjelder spolormen. Føll og unghester skades mer alvorlig av parasittene enn det voksne hester gjør.
Forebyggende bekjempelse av innvollsparasitter omfatter foruten markbehandling også beitehygiene.
Hvorfor markbehandler vi hestene?
Det er ikke alltid synlig at hesten er kraftig infisert av innvollsparasitter. Parasittene kan gi hesten et dårligere immunforsvar og nedsette dens motstandskraft mot infeksjoner. Parasittene stjeler verdifulle næringsstoffer fra hesten og forårsaker irritasjon i magesekk og tarmer, og kan forårsake permanent skade i indre organer. I verste fall kan parasittene forårsake kolikk og død.
Markbehandling gis når hesten blir syk, men mer vanlig er det at markkur gis i forebyggende øyemed. Slik vil antallet parasitter minske. Behandlingen vil hindre at parasittene gir fra seg egg slik at parasitten hindres i å spres videre.
Symptomer på parasittinfeksjon
• Grov og matt pels
• Slapphet
• Utrivelighet, vekttap
• Treg vekst hos unge hester
• Stor mage, spesielt hos unge hester
• Kolikk og diare
Startside | Aktivitetskalender | Veterinærene | Assistentene | Hesteklinikken | Artikler | Kontakt
Det er først og fremst under beitesesongen at hestene infiseres av innvollsparasitter. Beitene smittes gjennom avføring fra hester som inneholder parasittegg. Disse utvikles til larver. Når hestene beiter får de i seg larvene.
Larvene kan overvintre i haugene med møkk på beitet til tross for kulde og snø, noe som innebærer at de larvene som finnes i beitet i slutten av beitesesongen, overlever vinteren og kan smitte hestene på sommeren året etterpå. Derimot dør eventuelle egg som kommer ut på frossen bakke eller snø.,
Beitehygiene har stor betydning for hestens parasittstatus. Det er derfor lurt å
lage en beiteplan der man tar hensyn til:
• Passe antall dyr på beitet
Hold antall hester på et minimum for å unngå overbeiting og forurensning av beitet med hestemøkk.
Beitearealene bør være så store og frodige at hestene ikke tvinges til å beite for tett på gjødselområdene
• Beitet bør slås og harves regelmessig
for å bryte opp haugene med hestemøkk slik at parasitteggene eksponeres for vær og vind. Dette vil drepe de fleste artene.
• Hvile av beitet. Gjennom sesongen bør hestene rotere mellom flere beiter slik at smittepresset senkes. Antallet parasitter i beitet blir mindre over tid.
• Veksle mellom ulike dyreslag på beitet, feks sau eller storfe, slik at parasittenes livssyklus stoppes.
• Ikke spre hestegjødsel på beitemark,- komposter den i en haug vekk fra beitet.
• Fjern egg fra hestebremsen som er festet til hestens ben.
• Hold føll og avvente unghester adskilt fra eldre dyr.
• Bruk av riktig markmiddel i riktig dosering ved riktig tidspunkt
Hester som beiter sammen skal behandles med ormemiddel samtidig og med samme middel. Hestene skal behandles optimalt tre til fire dager før utslipp eller skifte av beite.
• Nye hester skal behandles helst tre til fire dager før ankomst til den nye stallen eller det nye beitet.
Planen omfatter også:
• Rengjøring av bokser og innredning.
• Rengjøring av luftegårder.
Avføring bør fjernes to ganger ukentlig.
Det er en fordel å ha grus i paddockene. Grusen drenerer vannet som skyller vekk parasittegg og avføring.
• Ikke fòr hestene fra bakken, - bruk fòrtrau og høyhekk.
En velfungerende beiteplan kan minske behovet for behandling med markmiddel. Dette kan kontrolleres ved hjelp av avføringsprøver.
Hestens vanligste innvollsparasitter
I Norge regner vi med at hestene normalt kan bli smittet av fem forskjellige
parasitter:
Store og små strongylider (blodormer)
Små strongylider (cyastominae)
Store strongylider (strongylus vulgaris)
Spolorm (Parascaris equorum)
Piskeorm (Oxyuris equi)
Bendelorm (Anoplocephala perfoliata)
Føllorm ,trådorm,(Strongyloides westeri)
Hestebrems (Gastrophilus intestinalis)
De små strongylidene er antakeligvis tilstede på alle beiteområder hvor det går hest. Disse utgjør ca 90% av strongylideforekomsten hos hest. De voksne ormene er ca 1 cm lange.
Spolormen forekommer i de fleste hestemiljøer da eggene er svært motstandsdyktige. Spolorm er mest vanlig hos føll og unghester. Det er bare noen få prosent av hester over 1 år som har spolorm. Ormene er blyanttykke og opp til 40-50 cm lange.
Piskeorm forekommer sjelden og kun i besetninger med hygieneproblemer. Hester i alle aldre kan smittes.
Bendelormen er opp til 8 cm lang, 1 cm bred, gulhvit og flat. Den fester seg til tarmveggen i tynntarmen og blindtarmen og forårsaker sår. Bendelormens larvestadium utvikles inne i jordmidd som har spist egg i avføringen fra hest. Infiserte jordmidd tas opp av hesten sammen med beitegraset. Det antas at permanente beiter gir god spredning av bendelorm pga forekomst av store mengder jordmidd. Forekomsten av bendelorm er større enn tidligere antatt. På østlandet er nesten halvparten av hestene funnet å være infiserte. Dobbel dose Banminth eller Drontal bekjemper bendelorm.
Føllorm finnes kun i et fåtall besetninger. Smitten skjer i forbindelse med at føllet dier. Kan også smitte via huden. Ingen overlever vinteren ute.
Hestebremsen legger eggene sine på hestens framben og bog på høysommeren/sensommeren. Eggene er synlige for det blotte øye. Forekomst av hestebrems er vanlig i Norge. For å behandle mot bremselarvene må hesten behandles med ivermectin (Eraquell/Ivomec) ved innsett på høsten. Man behøver ikke vente til november/desember med behandlingen mot brems slik som mange tror.
Når skal man markbehandle?
Behandlingsskjemaet følger beitesesongen. Den første behandlingen gjennomføres innen hestene slippes på sommerbeitet, gjerne i april/mai.
Samtlige hester på stallen behandles, også føll over 16 uker. Alle behandles samme dag og med samme middel.
Deretter gjentas behandlingen under beitesesongen, hvor ofte er avhengig av hvilket middel man har valgt, i tillegg til hvor mange hester som går sammen på samme beite (beitets størrelse), alderssammensetningen av hestene (dyrenes immunstatus) om beitet er nytt eller gammelt, og beiteplanleggingen.
Årets siste behandling kan skje i forbindelse med at hestene settes på stall etter endt beitesesong.
Med en god beiteplan kan det holde og behandle på våren før hesten slippes på beite og når den tas inn senhøstes.
Drektige hopper og føll
Under drektigheten behandles hoppa som de andre hestene. I tillegg bør hoppa behandles 1 måned før følling. Ettersom det nyfødte føllet skal utsettes for så lavt infeksjonstrykk som mulig, bør drektige hopper og føll ha tilgang til de reneste beitene. Om mulig bør man bytte til nye parasittfrie beiter under høysommeren.
Føllene behandles mot spolorm ved 8 og 16 ukers alder, deretter som de andre hestene.
Som 1-åring behandles unghesten også i januar/februar mot spolorm.
Eggtelling
Ved å ta en avføringsprøve av flere av hestene på stallen, kan man bestemme om smittepresset er lite, moderat eller stort. Resultatet kan også være til hjelp ved tillaging av et bekjempelsesprogram. Det er viktig å huske at ingen av parasittmidlene er 100% effektive med å fjerne parasittene.
KRYPTORKISME HOS HEST
Kryptorkisme er en medfødt tilstand hvor den ene eller begge testiklene ikke har kommet ned i pungen. I fosterlivet dannes testiklene høyt i buken ved nyrene. Under utviklingen av fosteret beveger testiklene seg gjennom buken, passerer gjennom lyskekanalene hvor de til slutt ender i pungen. Dette skjer hos hest vanligvis innen niende eller ellevte måned i drektigheten.
Når testikkelen og bitestikkelen (bitestikkelen lagrer og modner spermiene) finnes i buken, brukes betegnelsen abdominal kryptorkid. Når testikkelen finnes i lyskekanalen, kalles tilstanden inguinal kryptorkid.
Testiklene i pungen har en lavere temperatur enn kroppens andre organer; 4-6 grader celsius lavere enn gjennomsnittlig kroppsvarme. Dette er viktig for normal dannelse av spermier. Av den grunn kan ikke kryptorkide testikler produsere sædceller som normalt, og derfor er en dobbeltsidig kryptorkid hingst steril.
For å finne ut om en hingst er kryptorkid, kan man undersøke hesten for å prøve å lokalisere og identifisere den tilsynelatende manglende testikkelen. Hesten må da vanligvis bedøves tungt for at en eventuell testikkel i lyskekanalen (inguinal testikkel) skal kunne kjennes med fingrene. Man kan også gjøre en rektalisering for å lete etter en testikkel i buken. Dette kan være svært vanskelig da kryptorkide testikler vanligvis er små og bløte og kan forveksles med andre strukturer.
Man kan også bruke blodanalyser og måle hormonnivået i blodet for å finne ut om hesten er kryptorkid. Dette er en del brukt hvis det vi tror er en vallak viser hingsteoppførsel, og det er en risiko for at bare en testikkel har blitt fjernet ved kastrasjon eller at begge testiklene finnes i buken.
Testikler som ikke finnes på normalt sted i pungen bør fjernes. Grunnen til dette er ikke bare at hingsteadferden blir borte, men også fordi testikler som ikke finnes på normal plass i pungen lettere kan rotere rundt sin egen akse. Kryptorkide testikler har også en større risiko for å undergå forandringer og få tumorer.
Testikler som er kryptorkide kan fjernes på ulike måter avhengig av hvor de befinner seg, og også med kirurgens preferanser. Vanligvis må hesten legges ned i narkose, eller kastreres ved hjelp av laparoskopi stående.
Det finnes ulike metoder, bla annet hormonell behandling, som er forsøkt for å få kryptorkide testikler ned i normal posisjon i pungen. Det finnes per i dag ingen kontrollerte studier som kan dokumentere at slik behandling har effekt. Noen unge kryptorkide hingster har hatt en testikkel liggende høyt opp mot lyskekanalen, hvor testikkelen mirakuløst har kommet ned i pungen etter noen år uten noen behandling. For testikler i buken er dette ikke mulig. Om ikke testikkelen har passert lyskekanalen før to uker etter fødsel, vil lyskekanalene minske i omkrets, og testikkelen vil for alltid bli i buken.
De fleste veterinærer og forskere er enige om at det finnes en arvelig komponent til kryptokidisme hos hest. Hvordan og hvorfor har ingen ennå svaret på. Fordi om en hingst er kryptorkid, betyr ikke dette nødvendigvis at avkommet blir kryptorkide. At en hingst har begge testikler nede i pungen er heller ingen garanti for at avkommet ikke blir kryptorkid.
Risikoen for å få en kryptorkid hingst er rasebetinget, og det ser ut til at Percheron, American Saddle Horse, Quarterhester og ponnier (deriblant islandshest) er overrepresenterte. Vi kan håpe på at med mer forskning på hestens arvemateriale at arvbarheten bli bedre belyst.
Generelle anbefalte intervaller mellom tannhelsekontrollene varierer med hestens alder. Vær klar over at det kan være store individuelle behov ut i fra problemer i tannkjøtt eller tenner som den enkelte hest kan ha:
6 måneder til 2 år: Anbefalt ettersyn hver 6. måned. Det er viktig å sjekke tannstillingen, spesielt med hensyn til framtennene (incisivene). Unormal tannstilling bør korrigeres tidlig. Ulvetennene bryter fram mellom 5 og 7 måneders alder. Disse bør fjernes før hesten tilvennes bitt i munnen, og de er da også mye lettere å trekke i ung alder. Bare lett tannrasping for å fjerne skarpe emaljekanter kan være nødvendig.
2 til 5 år: Anbefalt ettersyn 2 til 4 ganger årlig. I denne perioden skjer det store forandringer i hestens munn; felling av 12 kinntenner (premolarer) og 12 framtenner samtidig som det også i denne tiden bryter fram 4 caninus (hoggtenner) og 24 permanente kinntenner (12 premolarer + 12 molarer). Tannkapper (følltenner) som ikke detter ut av seg selv, bør fjernes, og sykdom i tannkjøttet som kan oppstå som en følge av dette, bør også behandles. Tenner som har problemer med å bryte fram, eller som kommer på feil plass på grunn av at følltennene ikke felles, kan få hjelp. Bittfeil som utvikles i denne perioden bør forsøkes rettet. Tennene raspes etter behov.
UNDERSØKELSE AV HESTENS MUNNHULE OG TENNER
Det har skjedd store framskritt de siste 10 årene med hensyn til fokus på og behandling av sykdommer i munnhule og tenner på hest. Sykdommer og problemer i munnen hos hester gir ofte få symptomer og kan være langt framskredet før hesten gir inntrykk av ubehag. Smerter i munnen er en vanlig årsak til ”dårlig oppførsel” og prestasjonsproblemer hos hest slik som gaping, tungerulling, problemer med å gå på tøylen, eller at hesten henger på den ene tøylen. I verste fall kan det oppstå helserelaterte sykdommer slik som spiserørsforstoppelse, lungebetennelse pga feilsynkning, kolikk, betennelse i hjertesekken og generell utrivelighet
Akkurat slik som man forventer en grundig undersøkelse av sine egne tenner før tannlegen starter behandlingen, bør hesteeieren forvente at veterinæren undersøker hestens munnhule og tenner. En grundig undersøkelse av hestens munnhule og tenner etter skylling av munnhulen og åpning av munnen med munnkile, bruk av lys og speil, er en forutsetning for å kunne oppdage sår, tannkjøttsykdommer, bittfeil, tannfrakturer og karies. Undersøkelsen vil i mange tilfeller konkluderes med at hesten ikke trenger noen form for behandling, og veterinæren kan gi en anbefaling om tiden til neste tannettersyn. I munnhuleundersøkelsen inngår også undersøkelse av utsiden av hodet hvor man kjenner på lymfeknuten mellom kjevebensgrenene, spyttkjertler, ser etter tåreflod fra øynene, renning fra neseborene, hevelser og ujevnheter. Bedøvelse av hesten for å gjennomføre en grundig og sikker undersøkelse er vanligvis helt nødvendig.
5 til 18 år: Voksne hester vil trenge ettersyn 1 til 2 ganger årlig. Konkurransehester ettersees vanligvis 2 ganger i året. Avlshingster – og hopper anbefales minimum 1 gang årlig, og da best på våren før bedeknings – og beitesesongen.
Over 18 år: Hester tidlig i 20-årene vil trenge ettersyn hver 12. – 18. måned, mens hester opp mot 30 år trenger ettersyn årlig eller annethvert år. Gamle hester har en større forekomst av sykdommer i eller rundt tennene. Det kan være nødvendig å endre hestens diett og velge spesialtilpassede fòrmidler til den aldrende hesten for å sørge for at den får i seg nok både med hensyn til næringsmessig sammensetning og mengde..
Tannkjøttbetennelse rundt tennene (periodontitt) angriper vevet rundt tennene som holder disse på plass. Alvorlig betennelse oppstår når fòr setter seg i lommer mellom tannkjøttet og tennene, eller mellom tennene (fòrinnpakninger) når disse ikke står helt inntil hverandre. Fòrinnpakninger sees mest ofte i underkjeven. Dette er en svært smertefull tilstand som vanligvis ikke gir noen klare ytre symptomer hos hesten. Om ikke dette oppdages og behandles, kan tennene etter hvert løsne. Bakterier som samler seg i slike lommer og fòrinnpakninger, kan spres med blodet og slå seg ned i andre organer i kroppen og gi betennelse der. Tannkjøttbetennelse rundt tenner med mye tannstein er relativt vanlig, spesielt rundt hoggtenner og framtenner. Svært mye tannstein kan være en indikasjon på et indremedisinsk problem. Tannsteinen bør fjernes med en tannskrape.
Karies (tannråte) er ikke uvanlig hos hest, og finnes mest i de øvre kinntannsrekkene. Siden tennene slites kontinuerlig, skaper dette ofte ikke store problemer hos hesten. Om problemet vurderes som stort, bør eierens valg av fòr vurderes, da høyt innhold av sukker (for eksempel melasse/melasseholdige kornblandinger) i kosten kan påvirke omfanget av karies hos den enkelte hesten.
Vurdering av hvordan kinntenner og framtenner møter hverandre og arbeider, tyggemønsteret, er en viktig del av munnhuleundersøkelsen. Hvis hesten har bittrelaterte problemer, kan slitasjen av tennene bli svært høy og tennenes ”levetid” bli drastisk kortere. Haker, svært høye tverrgående riller, ujevne tannrekker (wavemouth) er vanlig funn ved undersøkelse av munnhulen. Når problemene oppdages og korrigeres tidlig, kan normal funksjon vanligvis opprettholdes resten av hestens liv. Store avvik som har utviklet seg over mange år, kan sjelden korrigeres på ett besøk, men kan trenge mange korrigeringer over lengre tid, om de i det hele tatt lar seg korrigere. Som en generell regel fjernes ikke mer enn 3-4 millimeter av en tann ved hvert besøk, da risikoen for å kunne åpne en rotkanal i tanna er stor. Er problemet stort, kan hesten få behandling så ofte som hver 3. måned inntil tilfredsstillende resultat er oppnådd. Det er viktig å være klar over at motoriserte tanninstrumenter ukritisk og tilfeldig kan fjerne en for stor del av tanna på kort tid, og åpne opp til en av de mange rotkanalene som finnes i den enkelte tann. I tillegg kan også slike instrumenter gi en ”varmgang” og koke og deretter drepe tanna. Det er derfor viktig at slike instrumenter er i hendene på personell med kunnskap og erfaring med hensyn til tenner og tannarbeid.
Husk at en grundig undersøkelse er viktigere enn å få tennene raspet. Jevnlig ettersyn er nødvendig hos alle hester for å kunne behandle og forebygge sykdommer.
ANSKAFFELSE AV HEST
Mange går med en drøm om å eie sin egen hest, og etter hvert flere realiserer drømmen. Det å anskaffe seg hest innebærer et stort ansvar og dedikasjon, vanligvis stort følelsesmessig engasjement, bruk av tid og ikke minst penger. Hesten er et levende vesen som har sitt liv og sin velferd i eieren eller hesteholderens hender.
For å ha realistiske forventninger til det å ha en hest, er det flere spørsmål man bør besvare før man går til anskaffelse av hesten: Hva slags type hest vil dekke mitt behov? Hvor skaffer jeg denne hesten? Hvordan skal de daglige behovene til hesten dekkes? Hva slags utstyr trenger jeg for å komme i gang? Hva slags utgifter kan jeg forvente ved å eie en hest? Hvor skaffer jeg meg kunnskap og gode råd i forhold til hesteholdet?
Før foreldre kjøper hest til barna sine, bør de vurdere barnas engasjement. Det kan være lurt å ta ridetimer på en rideskole, eller ha en hest på fòr en stund under tilsyn og med hjelp av erfarne hestefolk.
For å finne den riktige hesten, tenk over hva du skal bruke hesten til. Når dette er bestemt, er det viktig å finne en hest som er trent og brukt i denne typen ridning evt. kjøring. Det er også viktig å velge riktig nivå av trening i denne disiplinen som hesten har ut i fra din egen erfaring og begrensning. Slik vil det være lettere å velge en hest med et temperament som passer deg best. Generelt kan man si at eldre, mer erfarne hester ofte er et bedre kjøp til første gangs hesteeiere eller yngre ryttere.
Hestens verdi er også ofte en kombinasjon av stamtavle, bygningstrekk (konformasjon), og dens evne til å utføre ulike oppgaver med hensyn til trening eller oppførsel. Man må regne med å betale mer for en hest som allerede er trent til å utføre ulike arbeidsoppgaver enn en hest som vil kreve tid og penger for å nå dette nivået. Bruk god tid til å se på og vurdere flere hester, ikke kjøp den første og beste du kommer over!
Hvor finner du den mest egnede hesten? Det er mange steder hvor hester kan kjøpes. Stallen eller rideskolen hvor du kanskje planlegger å stalle opp hesten kan kanskje hjelpe deg. Mange ganger kan også ridelæreren hjelpe til med å finne en hest som passer din brukstype og nivå.
Avlere av den type hest du ønsker deg kan også være behjelpelige siden de ønsker å se sine dyr hos eiere som tar godt vare på dem. Nesten alle raser har en raseforening som kan gi deg informasjon om avlere i ditt område. Aviser, oppslagstavler på ridesentre eller hos utstyrsforhandlere kan gi deg tips om lokale hester til salgs. Hester selges også over internett. Vær klar over at det ikke her er mulig å se hestens kvaliteter eller håndtere den.
Unngå å kjøpe hest usett. En video erstatter ikke direkte kontakt med den hesten du ønsker å kjøpe.
Uansett hvor du velger å kjøpe hesten din, bør en første gangs kjøper ha følge med en erfaren hesteperson. Sammen kan dere se på hesten i ulike situasjoner slik som på beitet eller i paddocken, under henting av hesten fra innhengning, lassing og lossing på transport, under stell av hesten og under ridning.
Ikke hopp over kjøpsundersøkelse av hesten! Det å eie en hest kan være en stor investering i tid, penger og følelser. Dessverre kommer hester sjelden med penger-tilbake-garanti. Derfor er det viktig å undersøke hestens generelle helse gjennom en kjøpsundersøkelse gjort av en veterinær med god kjennskap til hest. Det er en fordel om veterinæren som gjennomfører undersøkelsen av hesten ikke har tidligere kjennskap til hesten eller hestens eiere. Forklar til veterinæren dine forventninger og din planlagte framtidige bruk av hesten, både kortsiktige og langsiktige mål, for eksempel først konkurranse, deretter avl. Spør deretter veterinæren din hvilke undersøkelser som burde inkluderes og hvorfor. Prisen for undersøkelsen kan deretter fastsettes. Både kjøper og selger burde være tilstede under undersøkelsen. Diskuter funnene på hesten (det vil alltid være funn!) og hvilken betydning disse har for hestens framtidige bruk og hvordan de vil påvirke dine ønsker og planer for hesten.
Veterinærens rolle er ikke å godkjenne eller stryke hesten. Veterinæren skal kunne gi kjøperen informasjon om eksisterende problemer hos dyret, og kunne avdekke eventuelle problemer som kan oppstå på et senere tidspunkt etter at hesten er kjøpt. Slik vil kjøperen ha et bedre grunnlag til å vurdere kjøpet av hesten.
Hvordan skal jeg dekke hestens daglige behov? En av de første avgjørelsene som må tas i forbindelse med anskaffelse av hest, er hvor den skal oppstalles. Mange kan ha hesten hjemme, noe som er praktisk i forhold til daglig stell og bruk. På den andre siden er ansvaret for daglig fòring og stell mye større når hesten står hjemme hos deg. Dette må tas hensyn til i forhold til å stalle opp hesten på en annen stall hvor man kan betale for daglig stell og tilsyn av hesten. Hvis du planlegger å ha hesten hjemme, husk å sjekke med de lokale myndighetene, og også med nære naboer før du går i gang med planleggingen. En hest er et sosialt flokkdyr og er avhengig av selskap, helst med andre hester for å trives.
Hvilke kostnader må jeg regne med når jeg eier en hest? Kostnadene vil variere ut i fra brukstype hest samt hvordan hesten oppstalles. Noen forventede kostnader inkluderer:
Leie av stallboks, høy og kraftfòr, mineraler/vitaminer, flis/kutterspon, innhengning, smed (beskjæring av høver og nye sko hver 6. – 8. uke), veterinær, forsikring, rideutstyr/kjøreutstyr for hest og rytter/kusk, ridetimer, startkostnader ved konkurranser, leie av hestehenger, kostnader ved avl, osv. Det er viktig at man også setter tilside penger for uventede situasjoner slik som skade og sykdom som de aller fleste hesteeiere opplever før eller siden.
Å skaffe seg en hest er for de fleste en investering i økt livskvalitet og i mange gode opplevelser og senere gode minner. En forutsetning for et langt, godt og lykkelig eierskap innebærer blant annet å tenkt grundig i gjennom alle aspekter ved hesteholdet før anskaffelsen.
